Pionerene
Beethoven, Haydn, Pärt og Boulanger kastet seg ut i noe nytt og uprøvd. På denne konserten fremføres fire verk som i sin samtid var helt unike.
Salget starter 26. januar
Om konserten
Noen er alltid de første til å prøve noe nytt, eller utfordrer det gamle ved å gjøre noe annerledes enn før.
Noen blir feiret i sin samtid, andre få en smekk over fingrene. Men vi er avhengig av disse som tør å teste og utforske, og ettertiden vil alltid la kvalitet få leve.
Konsertens fire komponister har gjort seg fortjent til å huskes for all fremtid. Dette er nemlig en historietime. De skal man ikke ta for gitt i dagens samfunn.
Hør musikken
Tilleggsinnhold
Mer om konsertverkene
Beethoven: Die Ferne Geliebte
Beethovens eneste sangsyklus med tekster av Aloys Jeitteles, og fullført i april 1816. Dette var den første av de nå kjente og etablerte romantiske sangsyklusene, og komponister Franz Schubert og Robert Schumann fulgte Beethoven med sine egne nå etablerte sangsykluser.
Ble det skrevet til forfatteren Rahel Varnhagen, eller muligens den avdøde konen til sanger og velgjører Joseph Franz von Lobkowitz?
Det viktigste er at det ble skrevet, og tittelen forteller det meste om hva vi kan forvente å høre: Til den fjerne elskede.
Fremføres av Rodrick Williams og Isata Kanneh-Mason
Nadia Boulanger: Trois pièces pour violoncelle et piano
Rett frem og selvforklarende: tre korte stykker for cello og piano. skrevet i 1914 og spilt første gang i 1915.
Nadia mente selv at hun ikke holdt samme standard som sin lillesøster Lili, men ettertiden har forstått at Nadia ikke stod tilbake i sin originalitet.
Joseph Haydn: Klavertrio nr 43
Haydn, far til så mye av musikken vi fremfører på en kammermusikkfest, slapp klaveret fri med dette verket. Det første av tre klavertrioer skrevet til en av datidens viktigste pianister, Therese Jansen Bartolozzi.
Pianotrioen var før dette verket ansett som noe amatører drev med, og klaveret generelt som en støttespiller til fiolinen. Her snur Haydn om ikke helt på forholdet, men likestiller de to instrumentene.
Arvo Pärt: Fratres
Når du hører første tone så kjenner man dette verket igjen. Skrevet i 1977 er dette et av Pärts hovedverk for åforstå hans unike komponiststil: Tintinnabuli.
"Tintinnabuli is the mathematically exact connection from one line to another.....tintinnabuli is the rule where the melody and the accompaniment [accompanying voice]...is one. One and one, it is one – it is not two. This is the secret of this technique."
Den observante vil forstå at tittelen på norsk betyr brødre. Det er nok flere lag som ligger bak denne tittelen.