This years festival theme: Origins

En opprinnelse er som et frø. En spire som kommer av noe, og som utvikler seg til noe mer enn det det opprinnelig var.

Når vi snakker om opprinnelser i musikken, tenker vi gjerne på «den første». Den første symfonien, den første operaen, den første konserten. Men de fleste av disse øyeblikkene gikk ubemerket hen. Ingen visste at de var vitne til en begynnelse, og ofte ble det ikke møtt med applaus.

Det som gjør et øyeblikk til en opprinnelse, er det som vokser ut av det. En opprinnelse er ikke viktig fordi den kom først, men fordi den forandret alt som kom etter.

Årets festival handler om disse øyeblikkene. Ikke som isolerte hendelser, men som frø som spirte, og som fortsetter å spire i musikken vi hører i dag.

Ingen opprinnelse fødes uten et frø.

I et avsides palass i Ungarn eksperimenterte Haydn med fire strykere. Han visste ikke at han plantet et frø som skulle forandre all musikk som kom etter. I dag er klassisk musikk uten strykekvartettene utenkelig.

Mozart hørte hva Haydn gjorde. Han tok frøet og lot det vokse i nye retninger. Da han dedikerte seks strykekvartetter til Haydn, kalte han dem «fruktene av et langt og møysommelig arbeid».

Beethoven kom til Wien for å motta «Mozarts ånd fra Haydns hender.» Han tok kvartettens intimitet og overførte den til sang og piano. Med «An die ferne Geliebte», seks sanger knyttet sammen som én fortelling, ble sangsyklusen født.

Alt henger sammen. Ingenting oppstår eller lever i et vakuum. Deres opprinnelse som skapere skjedde i samtiden. Deres opprinnelse som anerkjente kunstnere skjedde i vår tid. Noen frø trenger århundrer for å spire.

Å være original er vanskelig. Haydn visste det. Isolert på Eszterháza, langt fra alt og alle, ble han «tvunget til å bli original.»

Men ofte handler ikke originalitet om å finne på noe helt nytt. I stedte handler det ofte om å se det kjente med nye øyne. Å ta det etablerte og vri på det, utfordre det, la det vokse i uventede retninger.

Hver gang en kunstnerisk leder som Tine Thing Helseth setter sammen et festivalprogram, står de overfor det samme spørsmålet: Hvordan kan vi være originale innenfor en tradisjon som er 300 år gammel?

Svaret ligger kanskje i selve begrepet «opprinnelse.» Vi leter ikke etter det nye for det nyes skyld. Vi leter etter øyeblikkene der noe ble til. Øyeblikkene som formet det vi tar for gitt.

Ved å gå tilbake til opprinnelsene, finner vi et uendelig lerret. Vi ser at det som virker fastlagt, en gang var flytende. At det som virker selvfølgelig, en gang var dristig. Det kan vi bruke!

Når du hører en strykekvartett i Risør kirke, hører du ikke bare fire musikere. Du hører en 250 år gammel samtale. Haydn som finner sin stemme i isolasjonen. Beethoven som river ned vegger.
Opprinnelser er ikke avsluttede kapitler. De er invitasjoner til å fortsette samtalen.

Velkommen til årets festival!