Hjertestrenger
Årets avslutningskonsert inspireres av et intrikat følelsesliv mellom flere store komponister, og vi inviterer også for første gang Festivalkoret med i Risør kirke.
Salget starter 26. januar
Om konserten
En hel uke i Risør er ved veis ende, og med flere klassiske konserter enn på lenge, avslutter vi i årets fest i en av landets viktigste konsertarenaer for klassisk musikk.
Musikken er hentet fra komponister som på en eller annen måte ble inspirert av hverandre. Både musikalsk, men som ofte er, også mer inderlig og nært hjerte.
Det er både godt og vondt å få ens hjertestrenger spilt på, men vi kan love gåsehud når kirken som avslutning fylles med lyden av årets Festivalkor.
Tilleggsinnhold
Konsertverkene
Denne konserten har en pause før César Francks pianokvintett.
Wolfgan A. Mozart: Rondo
Wolfgan A. Mozart: Rondo i d-dur, K. 382
Dette er en omskrevet avslutning på den opprinnelige pianokonserten i d-dur, K. 175, og Mozart skrev hjem til sin far om den nye avslutningen: "making … a furore in Vienna".
Camille Saint-Saëns: Le rouet d'Omphale
Camille Saint-Saëns: Le rouet d'Omphale, opus 31
For de frankofile er sammenhengen med konsert-tittelen åpenbar, for på norsk betyr dette verket Omphales spinnerokk.
Herkules dømmes til å tjene Omphale, og i tre år utkledd som en kvinne, spinner han på hennes rokk.
Verket er et av de fire symfoniske diktene basert på mytologi som Saint-Saëns komponerte.
Augusta Holmès: Sanger
Augusta Holmès: Sanger
Du får et utdrag fra hennes sanger som ble skrevet for å blidgjøre datidens krav om hvordan kvinner skulle komponere. De skulle helst ikke prøve seg på det storslåtte og maskuline. Augusta var opprinnelig irsk, men flyttet og ble fransk statsborger, berørte hjertestrengene til både Saint-Saëns og Franck.
César Franck: Pianokvintett
César Franck: Pianokvintett i F-moll
- Molto moderato quasi lento – Allegro
- Lento con molto sentimento
- Allegro non troppo ma con fuoco
Dedikert "To my good friend Camille Saint-Saëns", ble dette verket ferdigskrevet i 1879. Saint-Saëns spilte piano-delen under urpremieren 17. januar 1880. Omtalt som en eksplosjon av stormfulle følelser, og i dag et av Francks hovedverk.